Navis Nostra: Inverness - Kirkwall, Orknøyene

16.08 - 17.08.15

Vi hadde først planlagt en dagseilas fra Inverness til Wick på østkysten av Skottland, men fikk det ikke til å klaffe med tidevannet. Havnekontoret i Wick mente at i en fire-timers periode rundt lavvann, var det for grunt for oss å anløpe. Dessuten ønsket vi å ha tidevannet med oss ut Moray Firth når vi forlot Inverness. Det ble derfor nattseilas direkte til Kirkwall på Orknøyene.

Vi ble sluset ut av Caledoniakanalen ved Inverness i to-tiden 16. august. Det var overskyet, mildt og lett motvind. Strømmen bar oss ut fjorden, og vi fortsatte nordover langs kysten. I to-tiden om natta passerte vi Wick. Det ble en rolig natt bortsett fra en "close encounter" med en britisk tråler som fikk opp pulsen hos skipperen som sto til rors.

Da vi kom fram til Orknøyene, senket tåka seg over hav og øyer. Under innseilingen plukket vi opp fire store fartøy på AIS og radar. De var ubehagelig nært oss i de strømfylte sundene uten at vi hadde muligheter til visuell kontakt.
Følte en stor lettelse da havnemoloen langsomt kom fram fra tåka, og vi fant åpningen inn til marinaen. Dagens distanse var på 120 nautiske mil.

Kirkwall er en trivelig by med en utmerket marina med hyggelig betjening. Vi ble der i fem dager, mens flere kulinger på rad gjorde det uaktuelt å forlate den trygge havna. Mens vi ventet på at kulingvarslene for Orknøyene skulle ta slutt, dro vi på sightseeing. Vi var innom Stromness, besøkte steinalderbosetningen i Skara Brae og beundret megalittene ved Brodgar og Stenness.

Skara Brae er en fem tusen år gammel bosetning. Landsbyen var bebodd i 600 år før den ble forlatt. Hvorfor vet ingen. Deretter lå den skjult under en sanddyne i flere tusen år før den kom frem i dagen i 1850 da en storstorm tok med seg deler av sanddynen på havet.

Takene mangler slik at vi kan se rett ned i husene. En merkelig følelse å kunne se rett inn i dagliglivet til mennesker som levde for fem tusen år siden.