Lanzarote og Furteventura

05.11 – 14.11.2012

Sist Odd var om bord, gjorde vi en tur vestover, så denne gangen gikk vi selvsagt østover. Det ble en rolig tur for motor fra Puerto de Mogan på Gran Canaria til Marina Rubicon på sørenden av Lanzarote. Vi hadde lett motvind og litt dønninger. Natten var fin med en måne som lekte litt gjemsel bak skyene. Vi brukte ett døgn på turen.

Mellom Gran Canaria og Lanzarote er det en nord – sørgående trafikksone, men ingen av skipene der ble nærgående. Vi hadde radaralarmen innstilt på to nautiske mil og den ble bare utløst en gang.

Marina Rubicon er en velholdt marina med solide brygger og alle faciliteter. Det var heller ingen problemer med å få overhalt kjølevannspumpa som var begynt å lekke.

Fra Marina Rubicon seilte vi til Gran Tarajal på Furteventura i 5-6 m/s vind fra nord og brukte ni timer. Da Siri og jeg var der i mai, var vi bare 4-5 gjestebåter. Nå var begge gjestebryggene nesten fulle. Flere av båtene gjorde seg klare til å seile over til Karibien.

Etter noen dager på Furteventura kastet vi loss og satte kursen tilbake til Gran Canaria og Puerto de Mogan. Avgang i vindstille, men etter hvert kom nordavinden og vi rullet ut genoaen. Vi passerte fyret ved Morro Jable på sørøstenden av Furteventura kl. 17.45. En halv time senere gikk sola ned og det ble fort mørkt. Skjønt helt mørkt ble det ikke. Vi så stjerner, men ingen måne. I stedet for måneskinn hadde vi lyssveip fra fyr på Furteventura og Gran Canaria, og lysene fra Las Palmas og østkysten av Gran Canaria var synlige under hele overfarten. Vi brukte nitten timer på turen.

Cabo Colorado, nordvestkysten av Gran Canaria

Lanzarote

Seilskole

Opptog i Gran Tarajal, Furteventura

Mobil grillvogn

Flotte unger

Mann for sin hatt

Strand ved Morro Jable, Furteventura

Morro Jable

Morro Jable

Fyret ved Morro Jable, passering i lav kveldsol

Tur til Marokko: 04.09 – 15.09.12

På turen til Marokko var Arnt med som mannskap. Han er kokekyndig og har førti års erfaring fra egen båt.

Første etappe gikk fra Puerto de Mogan, Gran Canaria, til Marina Rubicon på Lanzarote. Det tok et døgn med varierende vind. I Marina Rubicon bunkret vi brød og diesel, og neste dag satte vi kursen mot Agadir i Marokko. Det er en distanse på 240 nautiske mil. Første døgnet var nesten vindfritt, og vi observerte skilpadder som solte seg på speilblank sjø. Underveis stoppet vi båten og tok et bad i steiksol med to tusen meter Atlanterhav under oss.

Andre døgnet hadde vi varierende vind og kombinerte genoa og motor. Utenfor Agadir fikk vi et par timer med tåke. Da var det godt å ha radar som gjorde det mulig å kjøre sikksakk mellom alle fiskebåtene.

Marinaen i Agadir åpnet for bare fem år siden og holder god standard med hjelpsom betjening. Innsjekkingen var grundig med besøk av politi, toll og kystvakt som alle skulle ha de samme opplysningene.

Agadir har 600.000 innbyggere og en tjue kilometer lang strand. Bare Marrakech har flere turister.

Eter tre dager forlot vi Agadir og satte kursen tilbake til Lanzarote. Utsjekkingen bød ikke på noen problemer, men tok litt tid. Vi var heldigere med vinden på tilbaketuren, og i lange perioder var det bare genoaen som trakk oss framover.

Litt dramatikk slapp vi ikke unna. Fem timer etter avgang fra Agadir fikk vi tau i propellen og ble hengende fast i et drivgarn. Vi kom oss løs til slutt, men det var en stressende og potensielt farlig situasjon. Fire timer etterpå skjedde det igjen. Denne gangen satt tauet rundt kjølen, og før vi fikk stanset båten, var tauet så stramt at det kappet bølgetoppene med en svusjende lyd. Så hev båten på seg i en bølge, tauet glapp og forsvant bakover uten å hekte seg i verken propell eller ror. Lettelsen var stor!

Vi ankom Lanzarote etter to døgn, og etter en god natts søvn seilte vi tilbake til Puerto de Mogan som er blitt vår hjemmehavn her på Kanariøyene. 

Solnegang på vei mot Lanzarote

Det marrokanske gjesteflagget heises

Bad underveis

Mannskap i solnedgang

Marina Agadir

Del av festningen (kabash). Mesteparten ligger i ruiner etter jordskjelvet i 1960.

Utsikt oppe fra kabash'en

Marinaen og turistanlegget

Ekspedisjonsdeltagerne

Gud, land og konge sto det fjellskråningen

Utsikt over Agadir

Budskapet var tydelig også om natten

Arnt er fornøyd med tingenes tilstand

En rundtur i øst

I begynnelsen av mai startet Siri og jeg på en rundtur til øyene i øst. Fra Puerto de Mogan gikk vi på en stille dag for motor nordover langs en imponerende klippekyst. I vest kunne vi se Teide.  Vi rundet nordspissen av Gran Canaria og gikk til Las Palmas.

Etter et par dager der satte vi kursen østover mot Furteventura. Vi hadde fine forhold på turen. Medvind på 5-8 m/s og sjøen rullet vår vei. Etter drøye tolv timer kunne vi legge til i Gran Tarajal på østkysten av Furteventura.

Gran Tarajal var en overraskende trivelig by med en fin strand og promenade. I marinaen var det god plass, solide brygger og rimelig avgift. Vi ble på Furteventura en ukes tid og tok buss sørover til Morro Jable og nordover til Puerto Rosario og Corralejo.

Fra Grand Tarajal seilte vi nordover til Marina Rubicon på sørenden av Lanzarote. Rubicon er en stor marina med alle fasiliteter inkludert svømmebasseng. Standarden avspeiles selvsagt i størrelsen på havneavgiften! 

Vi tilbrakte to uker på Lanzarote og ble fascinert av øya. Vi leide bil og besøkte bl.a. nasjonalparken Timanfaya. Fantastisk lavalandskap. Lavatunnelen Cueva de Los Verdes var også en stor opplevelse, i likhet med Jameos del Agua.  Den mest svimlende opplevelsen var uten tvil Mirador del Rio med utsikt til Isla Graciosa. Miradoren (utsiktpunktet) er designet av Cesar Manrique som også har utformet anleggene i Timanfaya og lavatunnellen. Takket være ham finner man lite aggressiv høyhusturisme på Lanzarote, bebyggelsen er tilpasset landskapet.

I nærområdet til marinaen kunne vi gå turer østover i retning Punta Papagayo og fantastiske strender, eller vestover til Playa Blanca og videre til fyret på Punta Pechiguera.

Vi forlot Lanzarote 23. mai og satte kursen for Gran Canaria og Puerto de Mogan. Værvarslet lød på vind fra nord/nordøst, 5-8 m/s og bølgehøyde 1-2 meter. Varslet stemte på en prikk! Vi rullet ut genoaen, satte på autopiloten og fant fram lesestoff. Vi gikk på nordsiden av Gran Canaria, og i vindsonen på vestsiden ble det livligere. Der fikk vi liten kuling med vindkast opp mot 18 m/s. Når vi var heldige med bølgene, surfet vi med mer enn ni knop. Plutselig, i løpet av 200 meter, forsvant kulingen, og vi fikk lett motvind. Bak oss gikk sjøen hvit. Seiling mellom disse øyene byr ofte på slike overraskelser.  En annen overraskelse var en skilpadde som svømte iherdig ved siden av båten!

Utseilt distanse fra Rubicon til Puerto de Mogan var på 130 nautiske mil, og vi brukte 25 timer på seilasen.

Langs Gran Canarias klippefylte kyst i nordvest

Med kurs for Furteventura

Havna i Gran Tarajal, Furteventura

Gran Tarajal

Puerto Rosario

Corralejo

Morro Jable

Marina Rubicon, Lanzarote

Playa Papagayos

Timanfaya, "Ildfjellet". Her var det varmt i bakken!

Krater i Timanfaya

Mirador del Rio, designet av Cesar Manrique

Isla Graciosa i bakgrunnen

Før vi gikk ned i lavatunnellen

Jameos de Agua, synkehull i tunellen

Konserthallen i Jameos de Agua

Bassenget i Jameos de Agua

Basseng hadde vi også i Marina Rubicon

Sykkeltur langs Playa Blanca

En rundtur i vest

Før påske reiste Siri til Norge en tur og ble avløst av Odd som kom ned til Puerto de Mogan 24. mars. Sist han var ombord, var det regn i Irskesjøen og tåke i Biscaya, men nå var han lovet seilas i sol.

Første etappe gikk til Las Galletas på sørenden av Tenerife. Ved avgangen fra Puerto de Mogan var det stille og rolig, men etter et par timer kom nordavinden og gav oss god bør over mot Tenerife.  Vi så ingen delfiner på denne overfarten, men midtveis møtte vi et felt på tolv regattabåter som lå på skarp kryss. Fint syn det også!

Marina del Sur i Las Galletas er en grei havn og ikke riktig så vindfull som San Miguel noen nautiske mil lengre østover.

Fra Las Galletas satte vi kursen vestover mot San Sebastian på La Gomera. Vindsonen mellom Tenerife og La Gomera er beryktet og med god grunn. I stedet for en mild bris på 5 m/s som værmeldingen lovet, endte vi opp med en stiv kuling (15-18 m/s) rett i mot og med mye sjø. Underveis oppdaget vi plutselig vann over dørkplatene. Den første tanken var selvsagt at båten var sprunget lekk, men en rask smaksprøve avkreftet den teorien. Det var ferskvann! En slange på vannstanken hadde løsnet, og 200 liter ferskvann ble pumpet ut i båten uten at vi merket det. En trykkbasert pumpe skiller nemlig ikke mellom forbruk og lekkasje! 
Lensepumpa tok hånd om det meste, men grov sjø og slagside gjorde at det resterende vannet fant seg nye og interessante gjemmesteder. Da ble det knestående manuell øsing og opptørking.

San Sebastian kan by på en trygg og god marina bak solide moloer. Landanlegget er litt slitt, men servicen er meget god.

Neste strekk var på 50 nautiske mil fra La Gomera og nordvestover til La Palma. Etter to-tre timer var vi gjennom vindsonen med motvind på 12-14 m/s og fikk roligere forhold på resten av overfarten. La Palma er den vestligste og frodigste av øyene. Øya har bare to havner som egner seg for besøkende båter. Tazacorte på vestkysten og hovedstaden Santa Cruz hvor vi la til. Innerst i havna lå en nesten ny marina med solide brygger og det flotteste landanlegget vi har besøkt. Vi var bare 4-5 gjestebåter og over hundre ledige plasser. Det er en del drag i havna slik at båtene hele tiden jager. I tilegg var det en del støy fra fergene som anløp.

La Palma kalles med rette ”La Isla Bonita” og er vel verdt et besøk. Vi leide bil og kjørte opp til La Caldera de Taburiente og ned på vestsiden av øya før vi returnerte til Santa Cruz. Fra sjøsiden ser byen kjedelig ut, men bak de ordinære boligblokkene er det en trivelig by med brosteinsgater, åpne plasser og vakre hus.

Fra Santa Cruz, La Palma, seilte vi til Santa Cruz, Tenerife. Dette er en strekning på 105 nautiske mil. Vi startet klokka tre på ettermiddagen og brukte 21 timer på turen. Vinden kom fra nord og vi seilte nesten rett østover. Det er en flott kombinasjon.  Månen sto opp før sola gikk ned i havet bak oss. Natta ble fin med halvmåne og stjerneklart. I firetida fikk vi delfinbesøk. Du ser ikke dyrene om natta, bare hvite torpedostriper og morild i kryss og tvers under båten. Men de høres når de bryter havflata.

Havna i Santa Cruz var grei, men før vi gikk inn ble vi praiet av tre bevæpnede politimenn i en gummibåt som ville vite hvor vi var på vei. Antar det var Odd som så ut som terrorist. Marinaen ligger innerst i havna og var lun og stille.

Fra Tenerife hadde vi en fin dagseilas på 47 nautiske mil i gunstig vind tilbake til Puerto de Mogan.

Marina del Sur i Las Galletas på sørenden av Tenerife

I San Sebastian på La Gomera foregikk det sikringsarbeid i fjellet ved havna. Arbeiderne hang i klatreseler.

Marinaen i San Sebastian. I bakgrunen en av Fred Olsen-fergene som går mellom Tenerife og La Gomera.

San Sebastian

Kirkegård på La Gomera. Når man skal anlegge gravplass på stengrunn, er dette en praktisk løsning.

Vi besøkte paradoren som ligger oppe på klippen over San Sebastian.

Dette er i  Santa Cruz, La Palma.

Skyggefulle plasser med brosten var det mange av.

Fine husfasader i Santa Cruz.

Stor demonstrasjon mot en lov om midlertidige ansettelser.

Noen hus var mindre enn andre.

Den opprinnelige funksjonen til disse vakre balkongene var som avtrede!

Oppe på kraterkanten, Caldera de Taburiente.

Skyene lekte seg nede i krateret.

Mange land har bygget observatorier oppe på kraterkanten fordi denne er skyfri de fleste dager i året. Her er heller ikke forstyrrende lys fra bebyggelse.

Det høyeste punktet på La Palma, Roque de Muchachos,  2426 m.

Skydansen i krateret var et fascinerende syn.

Vi kjørte opp på fjellet gjennom mange vekstsoner, bl.a. en flott furuskog.

Utsikt ned mot Tazacorte på vestkysten.

Solide brygger og god plass i marinaen i Santa Cruz, La Palma.

Solnedgang i havet mellom La Palma og Tenerife.

Korsmonument i Santa Cruz, Tenerife.

Denne bygningen i Santa Cruz minnet litt om operahuset i Sydney.