Brønnøysund - Sandnessjøen

De Syv Søstre

6. september 2010

Siste etappe fra Brønnøysund til Sandnessjøen foregikk under blå himmel og i solskinn. Vi ble tatt i mot av Martine, Ingrid og Bjørn på dagen tre måneder etter at vi la ut. Da jeg skrev stil på folkeskolen, advarte læreren sterkt mot å avslutte turstiler med "Da vi kom hjem, var alle enige om at det hadde vært en fin tur". Men det har vært en fin tur!

Sætervik - Rørvik - Brønnøysund

Denne møtte jeg på Folda. De lå på skarp
kryss, mens jeg lenset unna


Grinna fyr, Folda


Helgelandsflæsa nord av Leka. Som kjent
er det også en Helgelandsflæse nord av Kunna.


Torghatten kan brukes som seilingsmerke
langt sør i leia.


Jeg følte ingen lyst til å krangle med
Trollfjord i det trange sundet sør for brua
til Torget!

4. – 5. september 2010
Etter flere vindløse dager fikk jeg seilvind over Folda. 5-8 m/s fra sørvest passet utmerket. Utpå dagen ble det også noen glimt av sola. En god dag på sjøen som ble avsluttet i Rørvik.
På søndag gikk turen for motor og autopilot på flat sjø fra Rørvik til Brønnøysund. I Brønnøysund kom Siri om bord igjen etter noen dagers restitusjon hjemme.

Kristiansund - Fosnavågen - Sætervik

Polarlys på vei sørover i Trondheimsleia


Fosnavågen


Ikke mye seilvind utenfor Lysøysund


God plass i Sætervik


Solnedgang over moloen

2. – 3. september 2010
Avgang fra Kristiansund på torsdag i solskinn. Nordøst bris (motvind) 3 – 6 m/s mesteparten av dagen. Trondheimsleia er lang. Ankomst Fosnavågen kl. 19.30. Utseilt distanse 54 n.m.
Havnebeskrivelsen jeg hadde for Fosnavågen, stemte ikke. Den lange gjestebrygga i havneguiden, var delt opp i båser for faste plasser. To gjesteplasser på enden av brygga. Dybdemåleren viste 2.1 m på lavvann. Fint klubbhus.
Leia fra Fosnavågen til Sætervik ved Buholmråsa er mer variert enn Trondheimsleia. I Trondheimsleia kunne jeg lese ferdig en bok jeg holdt på med. I dag ble det lite tid til lesning. Lykter, staker og varder, garn og båter krevde det meste av oppmerksomheten.
Var innom Bessaker og fylte diesel og handlet. Ble litt dieselsøl som jeg måtte vaske bort. På butikken la jeg en sekspakning med ølbokser i handlevogna. Plutselig begynte en av boksene å frese og sprutet øl over meg. Fikk en real dusj. Når man lukter en blanding av diesel og øl, er det en fordel å være alene i båten!
Kom inn tilSætervik klokka halv åtte om kvelden etter 57 nautiske mil.

Bud - Kristiansund

Elding; konstruert, bygget og ført av
Hafsteinn Johansson

I Kristiansund delte vi gjestebrygga med
en polsk super-yacht som hadde vært på
Svalbard-cruise, men som nå hadde et
påtvunget opphold p.g.a. maskinskade

28. august – 1. september 2010
På Bud møtte vi en interessant seiler. Hafsteinn Johannssen, islending bosatt i Norge, lå der med sin 62 fot lange og 25 tonn tunge seilbåt Elding. Han konstruerte båten og bygget den selv i løpet av fem år. 1990 seilte han den solo, non-stop jorden rundt på 241 dager for å teste ut båten, som han sa. Siden hadde han foretatt mange lange ferder, bl.a. Atlanterhavet rundt. Nå var han på vei sørover til hjemhavnen Husnes etter å ha vært i Tromsø. Han innrømmet at det kunne være en utfordring å håndtere båten alene ved tillegging i trange havner!
Vi forlot Bud på lørdag og gikk til Kristiansund. Hustadvika var i godlune. Lett motvind, lite sjø og oppholdsvær. I Kristiansund fikk Siri vondt i ryggen, og vi ble liggende noen dager i håp om at plagene var forbigående. I dag måtte hun imidlertid kaste inn håndkleet og innstille seg på å ta hurtigruta hjem.