fredag 22. juli 2011

Belfast – Ardglass – Dublin



Odd og jeg gikk fra Carrickfergus utenfor Belfast på onsdag. Over Belfast Lough og gjennom Donahagdee Sound med tre knops medstrøm. Vi lenset sørover langs Ards Peninsula  til vi ankom Ardglass etter snaue åtte timer.
Neste dag hadde vi også medstrøm og medvind og en del rulling på reisen videre til Dun Laoghaire Marina utenfor Dublin. Vi brukte elleve timer på drøye 60 nautiske mil.
I Dun Laoghaire praiet Odd en tilfeldig forbipasserende og spurte etter veien til en restaurant.  Des Cummings inviterte oss like godt med til Royal St. George Yacht Club hvor det var grillkveld og massevis av seilere. Des nevnte at han hadde en liten, svensk båt. Det viste seg å være en Hallberg Rassy på 50 fot!
Neste dag tok vi toget inn til Dublin og så oss om. 
Bilder kommer når vi får bedre nett.

lørdag 16. juli 2011

Skottland - Nord-Irland

Etter å ha blitt sluset ut av Crinankanalen i Ardrishaig seilte vi ned en solfylt Lower Loch Fyne til Portavadie. Vi hadde hørt mye fint om marinaen, og anlegget holdt høy standard, men pågående utvidelser og byggearbeid satte sitt preg på oppholdet.

Fra Portavadie fortsatte vi sørover Kilbrannan Sound mellom Kintyre og Isle of Arran og langs Firth of Clyde til Campbeltown. Der lå vi mange båter ved en lang gjestebrygge midt i sentrum. Vi lå utenpå en lokal båt eid av en pensjonert norsk sjømann.

Campbeltown er ofte brukt som avgangshavn for seilas over den beryktede North Channel til Nord- Irland. Etter et iherdig studium av strømkart i Reeds Nautical Almanac (the yachtman’s bible), ble avgangen satt til klokken fem om morgenen. Med kurs for North Channel hadde vi Alisa Craigs karakteristiske sukkertopp-profil på babord. På styrbord og mye nærmere, Mull of Kintyre med Sanda Island utenfor. Det var overskyet ved avgang, men i åttetiden kom solen fram. Strømberegningene stemte bra, og klokka to lå vi fortøyd i Carrickfergus marina utenfor Belfast. Herfra er det bare en kort togreise inn til byen.

Det er meldt guffent vær i helgen så vi tar noen liggedager her og benytter tiden til sightseeing i Belfast og langs kystriksveien nordover. På søndag kommer Odd om bord og skal være mannskap sørover langs Irlands østkyst.





Portavadie
Campbeltown

Carrickfergus Castle

Belfast

"Fredsmur" mellom katolikker og protestanter i Belfast

Bobby Sands, katolsk helt som sultet seg ihjel i britisk fengsel
Siri mente disse basaltsøylene måtte støttes opp

Gigants Causeway


mandag 11. juli 2011

Caledoniakanalen - Oban - Crinankanalen

1. – 10. juli 2011

Fra Seaport Marina i Caledoniakanalen gikk vi opp de fire slusene i Muirtown Flight og passerte noen svingbroer før vi sluset opp ved Dochgarroch og la oss til for natten ved en flytebrygge langs kanalen. Ved alle sluser ligger det flytebrygger som både kan benyttes som ventebrygge og til overnatting. Landstrøm er tilgjengelig noen steder, men skal du fylle vann, bør du ha med rikelig med slange og et utvalg av koblinger og skrueklemmer.

Fra Dochgarroch gikk ferden videre gjennom Loch Dochfour og deretter over Loch Ness. Ved vestenden av Loch Ness ligger Fort Augustus hvor vi gikk opp fem sluser før vi la oss til ovenfor slusene. Fort Augustus er et sjarmerende lite sted med sluseanlegget som midtpunkt.

Neste dag fortsatte vi forbi slusene ved Kytra og Cullochy, over Loch Oichy og gjennom slusen ved Laggan før vi kom ut på Loch Lochy, vår personlige favoritt når det gjelder skotske innsjøer. Vi tok kveld ved Gairlochy og fortsatte neste dag til Banavie. Ved Banavie ligger Neptune’s Staircase, en serie på åtte sluser. Vi gikk ned Neptuns trapper neste dag i øsende regnvær (det første på turen gjennom kanalen) og fortsatte forbi to svingbroer og ned to sluser til før vi passerte Corpach Sea Loch og hadde saltvann under kjølen i Loch Linnhe.

Hva slags erfaringer har vi så gjort med slusing i Caledoniakanalen? For det første; slusing kan være hardt arbeid, særlig når man går oppover. Man må være svært konsentrert og stramme opp fortøyningene når vannet strømmer inn. Vi har sett tre båter som har mistet kontrollen med baugfortøyningen og vært til fare for andre båter i slusen. I noen sluser har vi måttet hale båten fra den ene slusen til den andre, og det kan være tungt; mens i andre sluser har vi fått lov å kjøre motoren. I noen sluser har vi vært overlatt til oss selv, mens i andre sluser har vi fått mye hjelp av slusevokteren.

Det er stor forskjell på å sluse opp og å sluse ned. Nedover er enklest; da synker båten bare sakte ned. Men man må passe på at fortøyningen ikke henger seg opp, men glir kontrollert ut. Henger den seg opp, er man i alvorlig trøbbel!

Vi brukte to 14 meter lange slusetau med en diameter på 16 mm. Det var langt nok til at vi fikk tauene ned i båten igjen og kunne hale dem gjennom før vi gikk inn i neste sluse. Lengre tau gir flere floker, og tynne tau er ubehagelig å hale i.

Fra Corpach hadde vi en flott medvindsseilas med tidevannet ut Loch Linnhe. Vinden var oppe i 14 m/s og farten var upåklagelig gjennom Corran Narrows fram til Shuna Island da vinden plutselig snudde og kom rett forfra. Da ble det motor gjennom noen smale sund på innsiden av Lismore Island og til Dunstaffnage Marina. Fra Dunstaffnage var det bare en ti minutters busstur inn til Oban.

Fra Dunstaffnage seilte vi videre sørover. På turen gikk vi gjennom Cuan Sound hvor tidevannet feide oss gjennom med åtte og en halv knop. Vi endte opp i Craob Haven Marina, og neste dag fortsatte vi til Crinankanalen. Kanalen ble åpnet i 1801 gjorde det mulig å slippe å seile rundt Mull of Kintyre. De fleste slusene i kanalen er selvbetjente og åpnes med rå muskelkraft. Vi var heldige og fikk følge med en svensk seilbåt med masse folk om bord og fikk god hjelp av dem. I skrivende stund ligger vi havnebassenget i Ardrishaig ved sørenden av kanalen og har det bare bra!
Fort Augustus


Kanalen går i landlige omgivelser

Gairlochy

Loch Lochy

Siri har kontroll på baugfortøyningen
Neptune's Staircase
Siri i Oban

Kveldsstemning i Dunnstaffnage

Crinankanalen er smal når to båter møtes


Sea Lock Ardrishaig
Ardrishaig Basin

fredag 1. juli 2011

Kirkwall, Orknøyene - Inverness

29. – 30. juni 2011
Vi forlot Kirkwall, Orknøyene, på onsdag, dagen etter at Siri var kommet om bord igjen. Vi gikk ut om ettermiddagen og beregnet ankomst til Inverness kl. 12.30 neste dag på full flo. Distansen er 116 nautiske mil. 

Det er viktig å ha tidevannet med seg innover Moray Firth. Sundet mellom Moray Firth og Inverness Firth er en s.k. ”tidal gate”, og strømmen kan være temmelig heftig både der og under Kessock Bridge litt lengre inn. Dessuten er innseilingen temmelig grunn, og fire meter ekstra med vann kan komme godt med.

Vi hadde lite vind, 1 – 2 m/s, det meste av turen, og dermed ble det motor og autopilot. Vi ønsket ikke å komme for sent til stevnemøtet vi hadde med floa utenfor innløpet til Caledonia-kanalen. Beregningene våre stemte; og etter å ha ligget utenfor første sluse, Clachnaharry Sea Lock, en halv time i påvente av at båter skulle sluses ut, ble vi sluppet inn. Etter en svingbro og en sluse til var vi på plass i Seaport Marina.

Det koster 172 pund for en båt på ti meters lengde å gå gjennom kanalen. Da har man åtte dager til disposisjon og kan ligge gratis på utlagte flytebrygger langs kanalen. I Seaport Marina er første dag gratis, og for et ekstra døgn her koster det 13 pund inklusiv landstrøm.

V bevilget oss en ekstra dag og benyttet dagen til innkjøp, sightseeing i Inverness og sykkeltur langs kanalen. I morgen skal vi sluses opp Muirtown Flights (tre sammenhengende sluser) og en sluse ved Dochgarroch før vi kommer ut i Loch Dochfour og deretter Loch Ness.

Denne brua svinges til side når båter skal passere

På sykkeltur langs Caledonia-kanalen

Her ligger vi i Clachnaharry Sea Lock og er inne i Caledoniakanalen. Kessock Bridge i bakgrunnen.

På sightseeing i Inverness

Veldig skotsk gatemusikant!