Navis Nostra: Estepona - Marokko

Onsdag 6. august, en time etter at Siri hadde reist til Norge, forlot jeg Estepona med kurs for Marina Smir i Marokko. Det var tid for en ny tur ut av EU. Hvis en norsk båt oppholder seg mer enn 18 måneder i EU, kan du risikere å måtte betale moms for båten, selv om du har betalt moms i Norge.

Det var sol, blankt hav og dis i horisonten. 6-7 nautiske mil øst av Gibraltar lå flere større skip og drev. På AIS'en leste jeg: "Drifting for orders". Var de kanskje jaget vekk fra ankringsplassen lenger inn? Jeg visste at Spania hadde skapt vansker særlig for britiske skip som ankret opp rett øst for Gibraltar.

Etterhvert ble det økende trafikk både vestover ut av Middelhavet og østover inn i Middelhavet. Strømmen satte meg østover; jeg måtte styre opp 15 grader, og farten sank med 1.5 knop. Traff fint med kryssende skip, og kunne gå på samme kurs helt over til Marokko. I tillegg til større skip møtte jeg bare 3 - 4 seilbåter og noen trålere.

Da jeg nærmet meg Smir, ble det livlig trafikk. Har aldri sett så mange vannscootere. Flere av førerne kjørte tulling foran baugen min for å imponere jenter som klamret seg fast bakpå. Jeg holdt stø kurs og fart og håpet at de var like flinke som delfinene til å unngå kollisjoner.

Syv timer etter avgang fra Estepona kunne jeg legge til i Marina Smir. Det var ikke uventet en del byråkrati ved ankomst. Marina-kontoret, politiet og tollerne skulle alle ha de samme opplysninger på sine spesielle skjemaer. Det ble også mye rot med tildeling av plass. Kontoret ble drevet av tre jenter som var mer opptatt av hverandre og mobiltelefoner enn av kundene. Båtplassen jeg klarte å krangle meg til, var grei nok. Men høy betongbrygge, bunnfortøyning og tidevannsforskjell gjorde det noen ganger til en akrobatisk øvelse å komme seg i land.

Marina-anlegget er omgitt av leilighetskompleks som alle er inngjerdet og med vaktmann i porten. Jeg ble med en gang avvist og sendt tilbake til marinaen da jeg prøvde meg på en liten spasertur. Skal man se noe annet enn havna, må man ta drosje.

Fra havna er det tilgang til en flott sandstrand som var meget populær. Badegjestene parkerte på en stor parkeringsplass like ved brygga hvor jeg lå. Flere ganger for dagen vasket parkeringsvakten seg under krana på brygga, fant fram et stykke papp og sank ned på kne og ba sine bønner.

Restaurantene i marinaen var alle alkoholfrie og kanskje var det best. Om natta dundret det ut marokkansk disco-musikk fra skurrende høyttalere; sannsynligvis hadde det vært enda verre med en full disc-jockey! Da musikken stilnet, begynte en bilalarm å gå av med femten minutters mellomrom resten av natta. Jeg var i slett lune da jeg sto opp neste dag.

For å være sikker på å få nok tid utenfor EU, ble jeg to døgn i Smir. Avgangen var avtalt til klokken ti med tollkontoret som skulle utstede dokumentet jeg trengte, men jeg fant bare en søvndrukken menig toller som var blid, men uten fullmakter. Etter en time ankom en toller som var et hakk høyere på rangstigen; heller ikke han kunne utstede dokumentet, men han hadde lov til å ringe inspektøren som på sin side autoriserte ham til å stemple inn/utreise-erklæringen. Etter febrilsk leting i alle skuffer måtte han konkludere med at inspektøren hadde tatt med seg stemplet. Ny telefonrunde som endte med at tolleren i mangel av stempel skulle underskrive dokumentet på begge sider. Ny leting etter kontorets kulepenn, men den hadde inspektøren også tatt med seg. Heldigvis fikk han låne en penn på marinakontoret, og dermed fikk jeg min erklæring om inn- og utreise i Marokko. Nå gjenstod bare å fylle ut en erklæring om at også jeg, og ikke bare båten, forlot landet. Erklæringen leverte jeg på politikontoret, og så kunne jeg kaste loss.

Det var med en viss lettelse jeg jeg passerte Almina-odden en og en halv time senere, og Gibraltar-klippen kom til syne på andre siden av stredet. Satte en kurs som ville ta meg på innsiden av Europa-odden, men strømmen var sterk, og båten beveget seg nærmest sidelengs over stredet. Jeg møtte stort sett vestgående trafikk og trafikk til og fra Ceuta.

Jeg gikk forbi havna i Gibraltar og la meg til i La Linea på spansk side av grensen. Fin marina, solide brygger med utliggere og god sikkerhet. Fra båten hadde jeg utsikt til "The Rock".

Neste dag var hviledag. Ruslet over flystripa og inn i Gibraltar hvor jeg spiste lunsj på Casemates Square; fish and chips and a pint. Trivelig!