Navis Nostra: Alicante

I slutten av juni 2014 gjorde vi båten klar for å gå vestover, ut av Middelhavet. Jeg utførte service på motoren og fikk mekaniker ombord for å reparere varmtvanntank, strømuttaket ved kartbordet, strømtilførsel til lanterner og dusjpumpa. På det meste hadde vi tre personer i sving, men regningen for deler og arbeid ble ikke mer enn 500 euro.

Første uka i juli fikk vi besøk av Ingrid, Lene og Bjørn. Det var kjempetrivelig å kunne tilbringe ferietid sammen med dem og vise dem Alicante før vi forlot byen.

Søndag 13. juli kastet vi loss og satte kursen for Torrevieja. Etter å ha passert sundet mellom Tabarca og fastlandet, fikk vi vind og heiste seil. Da vi slo av motoren, gikk kartplotter og autopilot i svart. De sju år gamle batteriene våre hadde tatt kvelden. Vi måttet kjøre motoren på tomgang mens vi seilte for å holde liv i elektronikken ombord.

I Torrevieja anskaffet vi to nye forbruksbatterier på 140 Ah hver og et nytt startbatteri på 70 Ah. Prisen ble 600 euro.

Fra Torrevieja tok vi en dagsseilas for motor og genoa i lett bidevind til Cartagena; med sjø inn fra siden ble det en del rulling. I Yacht Port Cartagena svømte en utmattet og forvirret hund rundt uten å komme seg opp noen steder. Han ble til slutt halt opp fra sjøen av en havnebetjent og belønnet sin redningsmann med en kraftig dusj mens han ristet pelsen. Deretter forsvant under gjerdet!

Cartagena er en trivelig by. Vi tilbrakte en uke der på tur østover og saumfarte alle severdigheter, så nå nøyde vi oss med en tur opp på festningen.

Fra Cartagena satte vi kursen mot Garrucha. Det ble en ny dag med mye rulling. Garrucha er en god havn hvis man legger seg på en av gjesteplassene innenfor dieselbrygga. Det nye anlegget innerst i havna er utsatt for oppgang.

Det ble tidlig avgang fra Garrucha for å nå fram til Almerimar før kvelden. Motorkjøring i vindstille som etterhvert ble avløst av en 5 m/s motvind som økte til 10 m/s før vi var framme. Slapp i alle fall rulling selv om det ble en del slamring. Forandring fryder!

Almerimar er et stort og rimelig marina-anlegg med ferieleiligheter, men mange av leilighetene står tomme. Vi ble liggende noen dager i Almerimar mens en hissig vestavind blåste fra Gibraltar og helt inn til Balearene.

Vi forlot Almerimar klokka halv ni om morgenen 22. juli. På formiddagen passerte vi gjennom svære algeflak som gjorde meg bekymret for at vanninntaket til motoren skulle gå tett. Det skjedde heldigvis ikke. Algene dekket så store områder at det var umulig å unngå dem.

Klokka ett om dagen kom det tett tåke. Vi hadde sett tåkebanken et par timer og håpet den skulle løse seg opp, men det gjorde den ikke. De neste tre timene var vi helt avhengig av radar og AIS for å unngå kollisjoner. Like før ankomst til Marina Del Este lettet tåken, og sikten ble bedre.

Marina Del Este er et naturskjønt anlegg i den øvre prisklassen, og det ble med en overnatting. Kontrasten mellom fredfylte Del Este og vår neste havn, Benalmadena, var stor. Benalmadena har plass til over ett tusen båter, og vi lå innerst i havna ved en parkeringsplass hvor en arbeidsgjeng var i ferd med å sette opp et øl-telt. På land krydde det av turister.

Neste dag forlot vi Benalmadena med kurs for Estepona. Det var disig ved avgang, men heldigvis ingen tåke. Vest for Benalmadena passerte vi gjennom et stort område med teiner, og det ble en del slalom-kjøring. Til å begynne med hadde vi 7-8 m/s rett i mot; etterhvert økte vinden og ble liggende på 12-13 m/s resten av turen. Det blåste stiv kuling på havna i Estepona da vi ankom; heldigvis ble vi anvist en plass hvor vi kunne bakke inn mot vinden.

Estepona ble siste havna vår i Middelhavet. Det er en svært trivelig by med masse blomster og en flott sandstrand, men badevannet var betydelig kaldere enn i Alicante. Fra byen ser man Gibraltar-klippen, og gjennom Gibraltarstredet strømmer det inn enorme mengder atlanterhavsvann for å erstatte vannet som fordamper fra Middelhavet. Det gir friskere badevann!

Etter to uker i Estepona ble Siri nødt til å reise til Norge, mens jeg ble i igjen og innstilte meg på soloseilas.