26. april 2013 møttes Odd og jeg i Puerto de Mogan, Gran
Canaria, for å seile til Gibraltar. Odd er min storebror så til sammen utgjør
vi et modent mannskap; noen vil kanskje si overmodent. Til Gibraltar var det
langt. Ca. 800 nautiske mil og mye motvind. Første etappe gikk til Lanzarote.
Vi hadde et døgn i sjøen med en del sjø. Da gjør man seg sine tanker!
Noen ganger underveis; når båten dundrer inn i en motsjø så
hele skroget rister, eller når båten ruller i korketrekkerbevegelser som gjør
påkledning og andre dagligdagse gjøremål til risikosport, hender det at jeg
tenker: « Hvorfor driver du på med dette? Hvorfor sitter du ikke hjemme i
godstolen foran TV’en?» Men når vinden blåser vår vei, eller når vi ligger
trygt i havn etter en røff tur, er tanken på en behagelig og langsom død i
godstolen langt unna. Helt til neste gang vi blir overrasket av en stiv kuling!
Det ble noen liggedager også i Marina Rubicon på Lanzarote i
påvente av at en hissig nordavind mellom Marokko og Kanariøyene skulle gi seg,
og til slutt tok den et par dagers pause.
Vi ankom Agadir onsdag åttende mai etter en overfart på to
døgn fra Lanzarote. Savnet ikke godstolen og TV en eneste gang! Vi hadde to
fine netter med stjerner på himmelen og morild i sjøen. Av og til fløy fugler
gjennom lyset fra topplanternen og lyste opp som små stjerneskudd når de
passerte. Siste natta laget delfiner hvite torpedostriper under båten; et
svimmelt øyeblikk følte jeg meg hensatt til første verdenskrig og tyskernes
uinnskrenkete ubåtkrig.
Kokka fem om morgenen sto en liten måneskalk opp i øst; for
liten og for sen til å være til noen praktisk nytte, men vakker var den! To
timer etterpå kom sola opp av havet og tok fatt på jobben med å tørke opp
nattedoggen som dekket båten.
Dagene var også gode. Sol og et uendelig hav horisonten
rundt. Av og til plukket vi opp andre båter på radaren, men Atlanterhavet
anbefales for de som søker ensomheten. Der er ingen trengsel.
Innsjekkingen i Agadir er, som noen av dere vet, grundig med
besøk av politi, kystvakt og toller pluss registrering på marinakontoret. Min
erfaring er at Løitens akevitt virker som olje i maskineriet og får alt til å
gå raskt og friksjonsfritt.
Playa Blanca, Lanzarote |
Marina Rubicon, Lanzarote |
Denne katamaranen ble konstruert og bygget av en svenske som seilte den solo ned til Lanzarote. Kanariøyenes raskeste seilbåt! |
Vi lå ved siden av denne tyske båten i Agadir. Sjekk masten! |
Agadir marina, Marokko |
Odd oppe på festningen over byen |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar