Navis Nostra: Caledoniakanalen - Oban

1. – 10. juli 2011

Fra Seaport Marina i Caledoniakanalen gikk vi opp de fire slusene i Muirtown Flight og passerte noen svingbroer før vi sluset opp ved Dochgarroch og la oss til for natten ved en flytebrygge langs kanalen. Ved alle sluser ligger det flytebrygger som både kan benyttes som ventebrygge og til overnatting. Landstrøm er tilgjengelig noen steder, men skal du fylle vann, bør du ha med rikelig med slange og et utvalg av koblinger og skrueklemmer.

Fra Dochgarroch gikk ferden videre gjennom Loch Dochfour og deretter over Loch Ness. Ved vestenden av Loch Ness ligger Fort Augustus hvor vi gikk opp fem sluser før vi la oss til ovenfor slusene. Fort Augustus er et sjarmerende lite sted med sluseanlegget som midtpunkt.

Neste dag fortsatte vi forbi slusene ved Kytra og Cullochy, over Loch Oichy og gjennom slusen ved Laggan før vi kom ut på Loch Lochy, vår personlige favoritt når det gjelder skotske innsjøer. Vi tok kveld ved Gairlochy og fortsatte neste dag til Banavie. Ved Banavie ligger Neptune’s Staircase, en serie på åtte sluser. Vi gikk ned Neptuns trapper neste dag i øsende regnvær (det første på turen gjennom kanalen) og fortsatte forbi to svingbroer og ned to sluser til før vi passerte Corpach Sea Loch og hadde saltvann under kjølen i Loch Linnhe.

Hva slags erfaringer har vi så gjort med slusing i Caledoniakanalen? For det første; slusing kan være hardt arbeid, særlig når man går oppover. Man må være svært konsentrert og stramme opp fortøyningene når vannet strømmer inn. Vi har sett tre båter som har mistet kontrollen med baugfortøyningen og vært til fare for andre båter i slusen. I noen sluser har vi måttet hale båten fra den ene slusen til den andre, og det kan være tungt; mens i andre sluser har vi fått lov å kjøre motoren. I noen sluser har vi vært overlatt til oss selv, mens i andre sluser har vi fått mye hjelp av slusevokteren.

Det er stor forskjell på å sluse opp og å sluse ned. Nedover er enklest; da synker båten bare sakte ned. Men man må passe på at fortøyningen ikke henger seg opp, men glir kontrollert ut. Henger den seg opp, er man i alvorlig trøbbel!

Vi brukte to 14 meter lange slusetau med en diameter på 16 mm. Det var langt nok til at vi fikk tauene ned i båten igjen og kunne hale dem gjennom før vi gikk inn i neste sluse. Lengre tau gir flere floker, og tynne tau er ubehagelig å hale i.

Fra Corpach hadde vi en flott medvindsseilas med tidevannet ut Loch Linnhe. Vinden var oppe i 14 m/s og farten var upåklagelig gjennom Corran Narrows fram til Shuna Island da vinden plutselig snudde og kom rett forfra. Da ble det motor gjennom noen smale sund på innsiden av Lismore Island og til Dunstaffnage Marina. Fra Dunstaffnage var det bare en ti minutters busstur inn til Oban.

Fra Dunstaffnage seilte vi videre sørover. På turen gikk vi gjennom Cuan Sound hvor tidevannet feide oss gjennom med åtte og en halv knop. Vi endte opp i Craob Haven Marina, og neste dag fortsatte vi til Crinankanalen. Kanalen ble åpnet i 1801 gjorde det mulig å slippe å seile rundt Mull of Kintyre. De fleste slusene i kanalen er selvbetjente og åpnes med rå muskelkraft. Vi var heldige og fikk følge med en svensk seilbåt med masse folk om bord og fikk god hjelp av dem. I skrivende stund ligger vi havnebassenget i Ardrishaig ved sørenden av kanalen og har det bare bra!