Navis Nostra: 2015

tirsdag 17. november 2015

Kilmore Quay - Arklow - Dun Lagohaire/Dublin

29.07 - 30.07.15

I slutten av juli dukket det opp et to dagers værvindu som vi benyttet oss av. Første etappe på 59 n.m. gikk til Arklow. Underveis hadde vi en kraftig medstrøm som gav oss en gjennomsnittsfart på over 8 knop.

Neste dag hadde vi medstrøm i fire timer og motstrøm i to timer; det jevner seg som regel ut! Distansen var 36 n.m.

Underveis til Dun Lagohaire utenfor Dublin kastet autopiloten plutselig roret, og båten begynte å gå i ring. Forklaringen var en defekt rorindikator. I Dun Lagohaire traff vi en meget kompetent tekniker som skaffet oss en pent brukt rorindikator som han installerte. Etterpå har selvstyringen fungert prikkfritt.

Dun Lagohaire er en trivelig by, og marinaen er førsteklasses. Det er bare en halv time med tog inn til Dublin. Vi tilbrakte en uke i Dun Lagohaire mens vi ventet på at lavtrykkene i Irskesjøen skulle ta en pause. Irske seilere vi snakket med, hevdet at dette var den dårligste sommeren på femti år!

Arklow

Dun Lagohaire

Dublin

Falmouth, England - Kilmore Quay, Irland

23.07 - 24.07.15

Vi tilbrakte en uke i Falmouth mens vi ventet på vær for å seile over til Irland. Værvarslet for tirsdag 23. juli så lovende ut, og Siri og jeg kastet loss klokken syv om morgenen. Hadde vi sjekket et oppdatert varsel, hadde vi blitt liggende i ro. To timer etter avgang ramlet VHF-antenna ned fra toppen av masta og landet på dekk. Vi hadde fremdeles radioforbindelse, så vi bestemte oss for å fortsette.

Kvart på ti passerte vi Lizard Point og klokken halv to Land's End, det sørvestlige hjørnet av England. Vi fikk en kort og heftig regnbyge som avskjed.

Etter passering satte vi kurs over det The Celtic Sea direkte for Kilmore Quay i Irland. Utpå kvelden tiltok regnet, og om natten øktet vinden på til kuling fra nord-nordøst. Vi stampet oss fram i motsjøen, og da vi nærmet oss Irland, kom vi ut i strømsjø som laget et kaotisk bølgemønster.

Vi var både våte og glade da vi kom inn til Kilmore Quay etter 174 n.m. og 29 timer. I havna lå to andre norske båter og ventet på godvær. "Oda" hadde vært på jordomseiling og var på hjemvei, mens den andre båten var på vei sørover.

Vi ble en liten uke i Kilmore Quay mens lavtrykkene feide sørover Irskesjøen. Selv trålerflåten søkte havn og kom inn til Kilmore Quay. Vi hadde et trivelig opphold, og besøkte også Wexford hvor vi drakk te og spiste scones med krem og syltetøy i restauranten i operabygget.

Kilmore Quay

Minnesmerke over omkomne på sjøen

Kilmore Quay

Strandliv i Irskesjøen er forskjellig fra strandliv i Spania og Portugal!

Wexford, vi hengte oss på en skoleklasse som hadde omvisning

Wexford, utsikt fra operaen.

Wexford

søndag 15. november 2015

Port La Forêt - Camaret Sur Mer - Falmouth, England

14.07 - 16.07.15

Underveis fra Port La Forêt til Camaret Sur Mer gikk vi gjennom Raz de Sein; et strømfullt farvann hvor man må ta hensyn til tidevannet. Utseilt distanse: 69 n.m. I Camaret var det fullt, men vi fikk en plass på utsiden av bølgedemperen. Vi lå greit der. Camaret er meget populær både som avgangshavn og som ankomsthavn for båter som krysser Biscaya.

Det nye fluxgate-kompasset viste et avvik på 14 grader sammenlignet med magnetkompass og kartplotter. Neste dag "svingte" vi derfor kompasset. Dvs. vi gikk sakte i store sirkler ute på fjorden til kompasset hadde orientert seg. Deretter justerte vi headingen på kompasset for å få det i samsvar med kartplotter og magnetkompass.

Nord for Camaret ligger et annet strømfullt farvann som heter Chenal du Four. Sterke tidevannstrømmer og mange grunner gjør passasasjen utfordrende. Vi var uheldige og fikk tjukk tåke kort tid etter avgang fra Camaret. Det ble noen nervepirrende timer før vi kom oss ut i den engelske kanal hvor tåken lettet.

Det ble en rolig overfart til England. Klokka halv fem om morgenen passerte vi grensen mellom Frankrike og England og ble møtt av gråvær og regn og yr.
Underveis så vi en del lasteskip og fiskefartøyer, men trafikken var ikke påtrengende tett.

Etter en seilas på 124 n.m. og tjue timer kunne vi legge til i Pendennis Marina i Falmouth. Vi kapret den siste plassen på innsiden av bølgedemperen og var vel tilfredse.

I Falmouth ble det mannskapsrotasjon. Odd reiste hjem, og Siri kom ombord igjen.

Le Vieille, fyr ved La Plate i Raz de Sein

Camaret Sur Mer

Pendennis Marina, Falmouth, England

Utsikt fra tårnet i sjøfartsmuseet i Falmouth

Falmouth

lørdag 14. november 2015

Les Sables d'Olonne - Pornichet - Haliguen - Port La Forêt

09.07 - 12.07.15

Etter overfarten til Frankrike ble planen å bevege oss nordvestover i retning av den engelske kanal, mens vi prøvesmakte fransk rødvin. Første havn etter Les Sables d'Olonne ble Pornichet etter 63 n.m. med solskinn. Havna var full, men vi la oss som andre båt på utsiden av en brygge. Hyggelig inn-sjekk, spartanske fasiliteter.

Fra Pornichet hadde vi en avslappende tur på 39 n.m. i sol og vindstille til Haliguen. Haliguen hadde en flott beliggenhet i en bukt skjermet av en skjærgård. Det ble pizza-kveld og en tur i Vieux Port.

Ved avgang neste dag fra Haliguen begyntet autopiloten å oppføre seg merkelig. Den viste feil kurs, og båtsymbolet på kartplottern beveget seg sidelengs og baklengs. Det ble umulig å sette kurs mot et veipunkt, og vi måtte gå over til manuell styring.

Vi hadde planlagt å gå til Concarneau, men der ble vi avvist. Havna var full. Vi fortsatte da til Port La Forêt hvor man helst ikke bør ankomme på lavvann. Innseilingen er grunn, men marinaen ligger skjermet og fint.

Vi kom inn på en lørdag og fikk oss en rolig helg i Port Forêt p.g.a. autopiloten. På mandag forklarte jeg problemet på mangelfull fransk (mon autopilot est fou!) til en forståelsesfull tekniker som umiddelbart forstod av fluxgate-kompasset var gåen. En time etterpå var nytt kompass installert, og autopiloten klar til bruk. Regningen kom på bare 136 euro.